Foredragsmøte 25. januar 2006.

Trygve åpnet med å gratulere med dagen. 31. januar har LPU nådd en alder på 5 år! Selve markeringen foregikk ved at initiativtaker Arne Bjørnsgaard avduket vårt nyervervede klenodium, en talerstol med LPU’s logo. Det var åpenbar usikkerhet blant aktørene om hva som er korrekt betegnelse på nyanskaffelsen, om det er en kasse, en karm eller noe mer opphøyet. Etter som vi har med en læreanstalt å gjøre, bør vi vel kalle det et kateter? Initiativtaker Arne og LPU’s første leder, Gunnar Tidemann, ble behørig rost og tildelt blomster.

Bildet nedenfor viser LPU's formann Trygve Baarlid (bak nyanskaffet "kateter") som takker LPU's initiativtaker Arne Bjørnsgaard.

Bildet nedenfor viser LPU's formann Trygve Baarlid som takker LPU's første leder Gunnar Tidemann.

Temaet for Per Egil Hegge’s foredrag var ”President Putin og Russlands fremtid”.

Hegge startet med å si at å snakke om Russland er som å snakke om USA. For begge gjelder det at der kan man finne det verste, men også det beste. En russisk bekjent hadde overfor Hegge hevdet at vel var Sovjet kanskje to generasjoner etter vestlige land i teknologi, men russerne lå foran i tenkning.

Hegge siterte George Kennan, USA’s tidligere ambassadør i Moskva, som hevder at Russlands tragedie er mangel på politikere med tilstrekkelig overblikk. De mange utrenskninger har tappet befolkningen for de med de beste kvalifikasjoner. Den intellektuelle kvaliteten på befolkningen er sunket, i følge Kennan.

Dessuten virket ikke politikken tiltrekkende på de store begavelser. Leonid Breshnjev var i følge Hegge et eksempel på hvilke personligheter som vant fram i Sovjet-samfunnet. Sovjetledelsen ble mot slutten en forsteinet gammelmannsgruppe.

Redningen var at det kom til noen yngre politikere. Det måtte komme noe nytt, men det var vanskelig.

Gorbasjov og Jeltsin representerte et mellomspill.

Med Putin er det kommet til mer orden i administrasjonen. Framfor alt er det blitt mer sikring av at skatter og avgifter virkelig havnet i statskassen. Oljeutvinning er overorntlig betydningsfull for Russland., og spesielt gjelder det virksomheten lengst øst i Sibir.

Oljevirksomheten er krevende industrielt og også mht. statens administrative rutiner.

Det Putin og hans administrasjon ikke har klart å få orden på, er demokrati og menneskerettigheter. I noen av de sivile tiltakene kan en skimte trekk fra Sovjetperioden. En ny lov som er vedtatt, vil gjøre det vanskelig for mange frie organisasjoner. Spesielt gjelder det organisasjoner som har eller ønsker internasjonale kontakter.

Putin har sin fortid i etterretningstjenesten og mange av hans fremste rådgivere og venner i administrasjonen har lignende bakgrunn. Dette er karer som har gått spesielle skoler og er lite mottakelige for vestlige impulser.

Likevel sier Hegge at det ofte er en forbløffende åpenhet i diskusjonene, en åpenhet som var utenkelig for relativt få år siden. Men de gamle gutta er ute etter å begrense åpenheten. Den slavofile inflytelsen er fremdeles sterk i Russland med sterk mistanke til alt vestlig. Hegge anbefalte Erik Krags bok fra 1932, ”Kampen mot Vesten i russisk åndsliv” som en god innføring i emnet. Moderne innstilte russere vil nok innrømme at Russland må moderniseres etter vestlige metoder, men russerne skal styre tempoet. Og russerne har alltid god tid.

God tid vil russerne også ha i den norsk-russiske laksestriden. Anklagen går ut på at norsk laks er forurenset. Det er mildt sagt ironisk at russerne anklager andre for foruensninger med tanke på de tonnevis med bly og andre tungmetaller som pøses ut med avløpsvannet i Moskva. Hegge hadde mistanke om at det er mer bly i såkalt rent russisk vann enn i norsk laks. Vi må vær budd på at dette vil ta lang tid. Russerne har en helt annen oppfatning av tid enn oss. Du må aldri si til en russer at du har liten tid. Da har du en dårlig forhandlingsposisjon.

”Det nære utland” er russernes betegnelse på de tidligere Sovjetrepublikker som nå er selvstendige stater. Noen av problemene i forholdet til disse, skriver seg fra at det innen disse nye statene er store russiske befolkningsgrupper som nå er kommet i midretall. De baltiske statene får stort sett være i fred. Verre er det med statene i sør og verst i Kaukasus. Ukraina er et spesielt tilfelle. Ukraina er et stort land med nesten 50% etnisk russisk befolkning. Russere og ukrainere har mye uoppgjort. I nær fortid, etter første verdenskrig, fant verdens verste hungerkatastrofe sted nettop i Ukraina med 6 – 7 millioner døde, forårsaket av russerne.

Hva kommer til å skje med Russland?

Ett av deres største problemer er nedgangen i folketallet. Blant årsakene er generell dårlig ernæring og utbredt alkoholisme. Det er også omfattende stoffmisbruk og alkoholisme blant kvinner som har ført til alarmerende spebarnsdødlighet. Spebarnsdødligheten har vært høy helt siden 1970. Her er Russland på nivå med de dårligst stilte utviklingsland.

I sine velmaktsdager var Sovjet likeverdig med USA i demografisk ”kjøttvekt”, dvs. hver hadde en befolkning på vel 250 mill. I dag er Russland registrert med 147 mill. mens USA er på vei mot 300 mill. Noen demografer har beregnet at ut fra nåværende trend, kan Russlands befolkning være redusert til ca 80 mill. ved år 2050.

Et sørgelig resultat av de vanskelige omstillinger i økonomi og arbeidsliv er at det har ført til et sammenbruddet i sosiale nettverk. Samfunnet har ikke de instanser eller tiltak som frie hjelpeorganisasjoner representerer, blant annet fordi disse blir hindret i sin virksomhet av myndighetene.

På spørsmål etter foredraget om hans vurdering av Gorbasjov, uttalte Hegge at Gorbasjovs fortjeneste er at han forstod at noe måtte gjøres og klarte å bryte med det gamle, men hans store mangel var at han ikke hadde noe klart mål for hvor hen han ville lede Russland.

Hegge er en ettertraktet og populær foredragsholder og fikk smekkfullt hus. Det var satt fram 185 stoler som alle var opptatt.

Etter foredraget bød styret på gratis kaffe og bløtkake i anledning 5. årsdagen.

Martin Rian

referent

Bildet nedenfor viser foredragsholder Per Egil Hegge i aksjon.