En bit av Baltikum. Tur 5. -11. september 2011.

Dag 1.

Tidlig mandag 5. september møtte 26 forventningsfulle studenter fra Lørenskog pensjonistuniversitet reiseleder Grete Moe Gulliksen fra Temareiser Fredrikstad på Gardermoen.

Flyturen til Riga i Latvia gikk fort og greit. På flyplassen der ble vi møtt av en lokalguide som skulle være med oss hele veien i Latvia. Hun viste seg å være både hyggelig og flink. Været var strålende og vi fikk en flott rundtur i kur- og badebyen Jurmula ca 15 km fra Riga. På midten av 16-hundretallet var Jurmula en viktig del av hertugdømmet Kurland. Fram til 18-hundretallet var den viktigste næringsveien fiske. Ferskrøkt sild ble tilbudt sommergjester og ble også fraktet inn til Riga. Strendene begynte å bli populære på 18-hundretallet, og vanlige bolighus ble tilpasset sommergjestene. Strendene har fin hvit strand og strekker seg så langt øyet rekker. Noen fikk tatt et raskt bad i det 14 gr. varme vannet. På land var det heldigvis 20 gr.

To dristige LPU-damer

Etter hvert ble det anlagt kurbad med oppvarmet sjøvann, og det ble bygget mange vakre trehus i jugendstil og helsesentra. I 1877 ble det jernbaneforbindelse med Riga. I Sovjettiden var området avsperret med ferieboliger for partiets toppfolk. Byen Jurmula fikk bystatus i 1959 og er nå Baltikums største kurby med mange tyske gjester om vinteren og også mange nordiske turister om sommeren. Det er det dyreste stedet i Baltikum å bo.

Vi spiste lunsj på en moderne restaurant og fikk se utover byen fra store panoramavinduer i toppetasjen før vi dro videre inn til Riga og vårt hotell Raddison Blue Elizabete. Etter innsjekk ble det tid til en tur på egenhånd eller sammen med Grete, og de fleste fikk med seg en solfylt stund på en uterestaurant med godt drikke. Middagen ble inntatt på Restaurant Kalku Varti.

Dag 2.

Da var det slutt på det fine været for en stund. Vi startet med bagasjen om bord i bussen på en liten rundtur i byen, før vi tok bena fatt for å se på funkisarkitekturen som er helt unik. Med paraplyene oppe vandret vi og lyttet til Per Egil Hegge og lokalguidens interessante fortellinger og forklaringer. Jugendkvartalene er restaurert og tatt i bruk til leiligheter og offentlige og private kontorer. Jugendarkitektene var ofte mest opptatt av storslagne fasader, og husenes oppdeling og innredning kunne ofte være slik at det er vanskelig å tilpasse til nåtidens behov. Som alle turister i Riga, vandret vi gjennom byens flotte parkområde med Frihetsmonumentet som har overlevd fra 1935 og Nasjonaloperaen som var noe av det første som ble restaurert etter at Latvia ble selvstendig, og videre gjennom gamlebyen med mange eksempler på middelalderarkitektur. Bymuren og mange av de gamle bygningene er bygget opp igjen og vakkert restauret i den senere tid.

Svarthodenes gildehall

Vi passerte også bl. annet Svenskeporten og Domkirken fra 1226, som da reformasjonen kom til de baltiske stater i 1524, ble solgt til protestantene. Den er nå gjenstand for omfattende restaurering. Kirkeorgelet fra 1884 er et av de største og mest berømte i verden med 6768 piper fra 13 mm. til 10 m. lengde, ble restaurert til 100 års jubileet i 1984.

Vitebegjærlige studenter og dyktige guider gjorde at vi brukte mer tid enn beregnet til tross for mye vann ovenfra, og det var godt med en utmerket lunsj på en hyggelig restaurant før vi på Okkupasjonsmuseet fikk en meget interessant omvisning med foredrag og instruktive bilder. Vi fikk en grundig innføring i balternes historie fra 1940 til 1991. Balterne regner ikke bare det tyske herredømme fra 1941 til 1944, men også den sovjetiske innlemmelsen fra1940-41 og 1945-91 som okkupasjon. Det er ikke alle enige i. Noen synes nok det ble mange detaljer særlig fordi guiden snakket engelsk. Men vi er jo studenter!

Vi gikk om bord i bussen og tok fatt på bussturen nordover. På veien ut av byen så vi boligkvarterer og fabrikker fra sovjettiden. Noe blir nedlagt og boliger bygd og pusset opp. Finanskrisen rammet Latvia hardt og innbyggertallet i Riga har sunket noe.

De fleste tok seg nok en liten hvil på veien til neste stopp, men ellers var det jordbruksland som dominerte utsikten fra bussvinduet. Vi stanset ved Turiaida hvor vi fikk se den lille kirken og et bakkete landskap med store løvtrær hvor Gaujafloden har skåret seg ned i sandstenen i en opp til 80 m dyp og 1 km bred dal. Noen klatret opp i tårnet på borgen fra 1200 tallet som opprinnelig hadde hele 5 tårn hvorav 2 står i dag, og beundret utsikten, mens mange nøyde seg med museet og suvenirbutikken. Vi fikk også høre om den ulykkelige kjærlighetshistorien til Maija,Turaidas rose og Viktor fra naboborgen på 1600 tallet. Lindetreet som Viktor plantet på Maijas grav står der ennå.

Så sto neste etappe for tur fram mot middelalderbyen Cesis i Gauja nasjonalpark i Livland.

Cecis stammer fra1206 og fikk i løpet av de neste århundrer stor handelmessig betydning de ble opptatt i Hansaforbundet i1383. i 1577 levde Ivan den grusomme opp til sitt navn da han tok til fangede som hadde prøvd å forsvare byen mot hans angrep. Det fortelles at borgens folk fylte en kjeller med krutt og sprengte seg selv i lufta istedenfor å overgi seg. Selvmord gav ingen hvile og de går fremdeles igjen i borgen.

Nasjonalparken er lagt ut som fritidsområde. Det er lagt opp til merkede stier med muligheter for å lære om områdets flora og fauna som er svært artsrik og til dels fredet. Det er muligheter for å gå sykle, ri og kjøre bil i parken hvor en kan treffe på elg, villsvin, hjort, rev kaniner og bever. Det finnes også svært mange ulike tresorter. Om vinteren drives det vintersport.

Vi kom fram til den lille litt søvnige byen Cesis og sjekket inn på et lite, men hyggelig hotell. Personale fikk en stri tørn med koffertene for det var mange trapper og ingen heis. Været var pent, men litt kjølig så vi måtte kle oss litt ekstra for middagen var i åpent telt på middelaldervis. Før middag var det noen utfordringer i form av styltegåing, puteslag og bueskyting. Noen modige menn og en tøff kvinde ble heiet fram, og viste seg som verdige riddere.

Modige LPU-menn som bueskytere

Maten var mangfoldig med både kjøtt, fisk, nøtter og brød tilberedt på ulik vis og med mye godt øl til. Vi fikk røre på oss til middelaldermusikk etter maten og det var bra for etter hvert ble det litt kjølig. Vi var jo på en borg og da mørket kom sigende ble det gjort klart for en runde med levende lys i lykter og spøkelsesmøter inne i borgen. Vi fikk en ganske lang historie på latvisk som måtte oversettes, og noen valgte å gå tilbake til hotellet, litt slitne og kalde. Vi var en gjeng som klatret opp og ned vindeltrappene inne i borgen i blafrende lysskjær. Ganske annerledes aktivitet enn det vi er vant med. Ingen falt og ingen ble antastet av spøkelser eller gjengangere, og vi kom oss ut av borgen i god orden før de låste porten. Vi fant hotellet også i den meget stille lille byen og det var godt å få lagt seg etter en begivenhetsrik dag og kveld.

Dag 3.

Ny morgen med fint vær og muligheter for å se sorte svaner før avreise til Konu mølle. Vi speidet ivrig etter storker langs veien, men så bare reder. Konu mølle var opprinnelig en kornmølle men det spesielle er at den er Latvias eldste fungerende vannkraftdrevne garveri og spinneri bygd for mer enn 200 år siden Vi fikk se hvordan ulla ble kardet på store vanndrevne valser og hvordan ulla ble spunnet til tråd og hespet til garnbunter. Noen kjøpte noen håndlagete ting, Ulldyner og puter som de laget ble litt for stort å ta med. Vi fikk så servert nydelig latvisk ostekake og kaffe eller urtete før vi tok farvel med vår latviske guide og fortsatte mot grensen til Estland. Vi hadde fått med oss en ny lokalguide Eva og på veien fikk vi vite en del om sangens betydning for balterne. Vi fikk også vite litt om hvordan folk levde og samfunnet fungerer og fungerte tidligere under tysk herredømme og ikke minst i sovjettiden med kollektivbrukene (kolkosene). Vi kjørte over grensen til Estland nesten uten at merket det. Ingen grensekontroll bare en smal grensegate markerte overgangen til et nytt land. Vi kom så til Taagepera slott hvor vi spiste lunsj, god mat i Estland også og flotte omgivelser å nyte den i. Etter lunsj dro vi videre til Viljandi, en av de fire estiske Hansabyene under Lübecks formynderskap. Vi ruslet litt rundt i byen over hengebroen senest renovert i 1995, til borgen som nå er en ruin og fikk

et glimt av sjøen Viljandi jërv. Etter Hansatiden kom byen på russiske, polske og svenske hender.

Siste stopp for dagen var Tartu som er Estlands universitetsby og en av Europas eldste universitetsbyer. Det er også landets nest største by. Historiske opptegnelser viser at Tartu har vært herjet av kriger og branner ikke mindre enn 55 ganger- senest under siste verdenskrig da mange av fortidens minnesmerker ble ødelagt av bomber. Det er nå en moderne by med et velregulert gate- og gangveinett og flere moderne bygninger. For oss var den gamle bebyggelsen rundt rådhusplassen flott restauret og lyssatt om kvelden, mest interessant i tillegg til en praktfull universitetsbygning. En årlig teaterfestival var det også, men språket gjorde besøk på den uaktuelt. Estisk språk hører til den finsk-ugriske språkgruppen og ligger nærmere finsk enn de andre to baltiske staters språk som heller ikke ligner hverandre. Vi fikk en omvisning i byen før vi spiste middag i rustikke omgivelser i restauranten Kruttårnkjelleren. Så var en innholdsrik dag over, og vi spaserte tilbake til vårt hotell Dorpat.

Dag 4.

Før avreisen fra Tartu, hadde vi et par timer på egen hånd. Noen besøkte markedet ved elven Emajögi og handlet litt, andre gikk en tur opp på Domhøyden hvor Domkirken ligger og det er utsikt over byen. Denne dagen gikk ferden nordover mot landsbyen Kallaste hvor vi så på utsikten over den store Peipussjøen. Her er en koloni av russiske gammeltroende som kalles Setos, etterkommere etter de russisk ortodokse som gjorde opprør mot Peter den store da han forlangte at de skulle klippe hår og skjegg på vesteuropeisk vis. De kom over sjøen på 16 og 1700 tallet og er nå en dypt troende russisk minoritet. De kalles også løkrusserne på grunn av sine mattradisjoner. Kvinnene dyrker og selger løk og mennene driver fiske i sjøen. På museet Obrinitsa fikk vi se og høre om den tradisjonelle måten å leve på. Vi fikk også se håndverk og hverdagsredskaper fra første halvdel av det 20 århundre som ennå er i daglig bruk. Men mobiltelefon hadde de. Vi spiste lunsj i Kolka løk –og fiskerestaurant. De gammeltroendes kloster i Raja ble foruten for maten, også berømt for sin skole for ikonmalere. Strekningen langs sjøen Pepsis strand følger den gamle russiske tradisjon med bare å ha en vei, hvilket betyr at byene går i hverandre.

Neste mål var Rakvere ved St.Petersburgveien. Rakvere er en gammel kulturby med en gammel steinfestning midt i byen festningen stammer fra 1200tallet etter en tvist om erobret område hvor paven meglet i striden til Danmarks fordel. På dansk ble festningen kaldt Wesenberg Borgen var opprinnelig en trefestning som etter hvert ble ombygget til en steinfestning med ringmur. Rakvere fikk etter mange år med ulike besittere igjen betydning benyttet byen som base i slaget om Narva i den store nordiske krig. Det endte med at Peter den store også inntok Rakvere. I begynnelsen av 1970årene ble deler av fesningen restauret og lagt til rette for turister. Her var det også middelalderleker før vi fikk en omvisning. Per Egil Hegge ga oss igjen en glimrende forelesning. Ved siden av festningen står en7 meter lang og 4 meter høy bronsestatue av en okse. Den største dyrestatuen i Baltikum. Rakvere er kjent for sine pølser. De fikk beholde sin pølsefabrikk under sovjettiden. De har også hatt VM i sumobryting. Estland har en meget berømt sumobryter.

Mett av inntrykk ankom vi Rakvere Aqua Spa hotell. Noen fikk behandlinger og andre koste seg i mer enn 30 gr. vann og vannmassasje i bassenget. Etter middag ble det en tidlig kveld for de fleste.

Dag 5

Etter frokost besøkte vi et linveveri i Liliina. Vi fikk se veveriet og det ble litt handel, etter sigende julegaver, men det ble vel litt til oss selv også. Det var nokså mye støy, men de ansatte brukte øreklokker. Det var tydelig at de kunne sitt fag og var stolte av produktene. Vi var nå ca 10 mil fra Tallin og skulle bruke dagen til å komme dit. Det ble en dag med flere flotte herregårder og mye natur. Litt skiftende vær men i bussen var det tørt. Vi kjørte innom slottet i Alatskivi. Det ble bygget som modell etter Balmoral i Skottland mellom 1880 og 1885 og er den vakreste neogotiske bygningen i Baltikum. Vi så nærmere på herregården Palmse, bygget på 1700 tallet og som i flere 100 år var hovedsete for en av de fremste tysk-baltiske familiene. Den nyrenoverte herskapelige hovedbygningen har en flott anlagt park og et tropisk vekthus bl.a. Det ble en liten strandtur ved fiskebyen Altja . I området er en rekke gamle slott og herregårder blitt restaurert i løpet av de siste 20 årene. Vi spiste et godt estisk måltid på et tradisjonelt gammelt estisk hus. Vi kjørte gjennom Lahemaa Rahvuspark. Nasjonalparken dekker et areal på knapt 650 kvm., og den er Estlands største. Parken ligger ved nordkysten, ca 50 km øst for Tallin. En del av parken er ikke åpen for besøkende, men er forbeholdt forskning. Nasjonalparkens flora består av mer en 800 arter og faunaen er representert ved omtrent 40 forskjellige arter pattedyr, 200 fuglearter og25 fiskearter. Palmse ligger i parken.

Før vi kom fram til Tallin etter litt fram og tilbake på den nye motorveien inn til Tallin besøkte vi Maardu herregård fra slutten av 1600 tallet. Det ble hjemmet til den danske offiseren Herman Jessen Bohn.. Han gikk i tsarens tjeneste og fikk godset som belønning. Han finansierte oversettelse og utgivelse av den første bibelen på estisk og opprettet skoler for lokalbefolkningen.

De fikk anlagt en flott park med mange ulike trær og holdt en tid bjørner som tegn på stor makt.

1999 restaurerte den estiske banken gården og den brukes nå bl.a. til kurs og konferansesenter.

Danskenes innflytelse var så stor på disse kanter at byen har et dansk navn. Tallin betyr rett og slett danskebyen. Vi sjekket inn på Meriton Grand Confirense Hotell og Spa, et meget stort hotell i gangavstand fra Toompea (Domfjellet), en stor kalksteinhøyde Her ligger Den russisk ortodokse Aleksander Nevskijkatedralen I middelalderen besto Toompera av en stor og en liten borg. Palasset som nå er sete for parlamentet, var den lille borgen og resten av platået var betegnet som den store borgen. I 1923 ble Parlamentsbygningen oppført i senbarokk stil. Den største av den gamle festningens forsvarstårn Pikk Hermann (Lange Hermann) er 45 m høyt og 9,5 m i diameter med 3 m tykke murer. Fra november 1918 til juni 1940 og nå fra 24. februar 1989 har det estiske flagget vaiet fra toppen.

Lange Hermann

Vi gikk en liten runde med Per Egil Hegge før vi vandret tilbake til hotellet til middag og en tidlig kveld for de fleste.

Dag 6.

Denne dagen var satt av til en bussrundtur i Tallins omegn . V passerte flere av Tallins teatre. Det finnes mer enn 10 av dem også er russisk teater. I det som i dag er den estiske banks hus ble selvstendighetserklæringen lest opp 24. februar 1918. De rakk å være selvstendige i 20 år. Vi fikk bl.a. se noen av boligområdene, både eldre bebyggelse og store boligblokker bygget under sovjettiden som nå er i ferd med å ombygges og pusses opp. Dagens levesett fører til behov andre typer boenheter enn i det på alle vis kollektivistiske, statsstyrte livet i Sovjettiden.

Vi startet med en vandring gjennom Kadriorgparken (Katarinadalen) som har fått navn etter Peter den stores hustru, senere dronning Katarina. Vi besøkte slottet han fikk bygget for henne mot slutten av den store nordiske krig(1720-årene). Så vel slottet som parken lagt symmetrisk rundt, er tegnet av den italienske arkitekten Nicolo Michetti i tidens barokkstil. Det er nå flott restaurert og rommer Estlands nasjonale kunstmuseum. Det flotteste rommet på slottet er audiensrommet med overdådige stukkaturdekorasjoner og takmaleriet som forestiller Diana og Aktaion som er i ferd med og forvandles til en hjort. Ved slottet er det anlagt en praktfull hage så det var mye å glede seg over her.

Været hadde vært fint fra morgenen og ikke alle hadde sommerens obligatoriske paraply med seg. Det kom en skikkelig regnbyge, men heldigvis ga det seg fort så vi kunne komme oss videre mot bussen. Ved Svanedammen syd for slottet står et monument over Friedrich Reinhold Kreutzwald, forfatteren til det estiske nasjonaleposet, Kalevipoeg. Det finnes også et hus som Peter den store bodde i mens slottet ble bygd. Peter den store ville gjøre Russland til et vestlig land, og han oppholdt seg mye i Tallinn som var en tidligere hanseatisk havneby. Det finnes også minnemuseum for forfatteren Anton Hansen Tammsaare som levde fra 1878 til 1940. Han kan sies å være en viktig forfatter for Estland slik som Knut Hamsund er det for Norge. Vi stoppet foran Sangfestivalplassen Laulluväljak og guiden fortalte om hvor viktig folkesangen har vært for de baltiske stater. Sangfestivalplassen er et naturskapt amfiteater med en gigantisk scene. De al-estiske sangfestivalen som holdes her hvert 5.år hadde inntil 1991 en helt spesiell og politisk symbolverdi. Under halv-taket kan det stå inntil 30 000 sangere og i skråningen overfor er det plass til flere hundre tusen tilskuere. I slutten av 1980-årene strømmet flere hundre tusen til de tradisjonelle allsangsstevnene hvor det i alle tre statene åpenlyst gjennom sangen ble gitt uttrykk for krav om uavhengighet. Det har ofte blitt kaldt for den syngende revolusjon. I 1990 var sangfestivalen i Tallin preget av de nasjonale fargene, og for første gang siden 2. verdenskrig kunne sanger med sterkt nasjonale tekster fritt fremføres. Dette på samme måte som at over 1.mill mennesker 23.aug 1989 i protest i anledning 50-årsmarkeringen for Hitler-Stalin pakten ved demonstasjonen Den Baltiske vei, dannet en ubrutt menneskekjede som strakk seg hele veien fra Tallinn via Riga til Vilnius, var et viktig skritt på veien mot selvstendighet og møtet 6.september 1991 hvor Gorbatjov besluttet å anerkjenne Estland, Latvia Og Litauens selvstendighet. Vi kjørte forbi Piritastranden som tidligere igjen er blitt en mye brukt badestrand etter en periode med sterk forurensing fra industrien i byen og St. Birgittaklosteret ved Piritafloden. Det holdes ofte friluftkonserter i klosterruinen om sommeren. Etter en hyggelig lunsj ved seilerhavnen der seilerkonkurransene i OL i Moskva 1980 ble avviklet, gikk tilbaketuren forbi det høye monumentet Russalka, et minnesmerke over et russisk krigsskip som forliste i Tallinnbukten i 1893. Vi besøkte også Orlov-slottet, sommerresidens for en familie hvor Katarina den store hentet noen av sine rådgivere.

Ettermiddagen var til fri disposisjon. Noen ruslet rundt i byen, noen handlet litt og noen benyttet hotellets Spa avdeling eller fantastiske konditori.

Om kvelden gikk vi til en hyggelig restaurant, Karl Friedrich på Gamlebytorget, med hyggelig samvær i fine omgivelser, god mat og ditto drikke. Det ble også anledning til å takke Grete og Per Egil for god oppfølging og flotte, lærerike foredrag.

Dag 7.

Vi startet dagen med messe i Aleksander Nevskikatedralen, den russisk ortodokse katedralen på Domberget som det er bilde av på forsiden av programmet for turen. Den er oppført i år 1900 da russifiseringbestrebelsene var på sitt høyeste. Kirken er oppkalt etter en russisk storfyrste. Under kuppelens kors ses den islamske halvmåne . Det er et symbol på Russlands seier over Tyrkia i 1878. Den bysantinske kirken med Løkkupler er blitt sterkt kritisert for å bryte med ben arkitektoniske helheten på Domberget, og i mellomkrigstiden hadde man planer om å rive den. Kirken har en nesten eventyraktig stemning. Den er kjent for sin vakre sang under messen og ikke minst mange ikoner. Vi var der en stund før vi gikk videre med Per Egil som fortalte oss om bygningene i området. Det finnes bl.a. mange kirker i område, som til dels er restauret og flere er museum og brukes til konserter. Mange små butikker fristet noen og noen utforsket gamlebyen litt nærmere med borgen, trange gater og den store bymuren. Vi gikk også ut til Domkirken og utsiktspunktet med flott utsikt over byen og havnen. Noen gikk til Okkupasjonsmuseet og fikk med seg enda mer av Per Egils kunnskaper og autentiske filmer fra viktige begivenheter og livet under okkupasjonene.

Det var lunsj på egenhånd før vi etter hvert måtte tilbake til hotellet og bussen som skulle ta oss ut til flyplassen. Vår guide Eva var med oss og ga oss enda litt mer kunnskap om Tallinn før vi kunne takke henne for et interessant, spennende, lærerikt og hyggelig samvær og opphold i Estland. Hun fikk også blomster og en innsamlet gave fra oss som hun ble veldig glad for.

Takk til samtlige studenter for at alle bidro til et hyggelig samvær og minnerik reise hvor vi virkelig fikk En bit av Baltikum og takk til Temareiser Fredrikstad for en allsidig og godt tilrettelagt tur.

Torill Tangerud

Ref.